Adventistenes tro

1 – Guds Ord

Den hellige skrift, Det gamle og Det nye Testamentet er Guds skrevne ord. Det er gitt ved guddommelig inspirasjon gjennom Guds hellige menn som talte og skrev, drevet av Den hellige Ånd. I sitt ord har Gud gitt menneskene all den kunnskapen som er nødvendig for å bli frelst. Den hellige skrift er en ufeilbarlig åpenbaring av Guds vilje. Den er en rettesnor for menneskets liv og vandel, den autoritative åpenbaring av trospunkter og den pålitelige beretningen om Guds gjerninger i historien.

Bibelhenvisning: 2 Pet. 1,20-21, 2 Tim. 3,16-17, Salm. 119,105, Ordsp. 30,5-6, Jes. 8,20, Joh. 17,17, 1 Thess. 2,13, Heb. 4,12

2 – Guddommen

Det er én Gud: Fader, Sønn og Helligånd. Det er en enhet av tre individer. Gud er udødelig, allmektig, allvitende, over alle og allestedsnærværende. Han er uendelig. Mennesket kan ikke fatte ham, men allikevel er Gud kjent gjennom den åpenbaringen han har gitt oss av seg selv. Til evig tid er han verdig til å motta sine skapningers tillbedelse, opphøyelse og tjeneste.

Bibelhenvisning: 5 Mos. 6,4, Matt. 28,19, 2 Kor. 13,13, Ef. 4,6, 1 Pet. 1,2, 1 Tim. 1,17, Åp. 14,7

3 – Gud, Fader

Gud, den evige Fader, er skaper, opprettholder og overhodet for hele skaperverket. Gud er rettferdig og hellig, barmhjertig og nådig, sen til å bli vred og rik på urokkelig kjærlighet og trofasthet. De egenskapene og den makt som kommer til syne hos Sønnen og Den hellige Ånd er også åpenbaringer av Faderen.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 1,1, Åp. 4,11, Joh. 3,16, Joh. 14, 8-9, 1 Kor. 15,28, 1 Joh. 4,8, 1 Tim. 1,17, 2 Mos. 34,6-7

4 – Gud, Sønn

Gud, den evige Sønn, ble mennesker lik i Jesus Kristus. Ved sønnen ble alle ting skapt, Guds karakter åpenbart, menneskenes frelse virkeliggjort, og ved ham skal verden dømmes. Som sann Gud fra evighet ble Sønnen også sant menneske, mennesket Jesus Kristus. Guds Sønn ble unnfanget av Den hellige Ånd og født av jomfru Maria. Jesus levde og ble som menneske fristet, men syndet aldri. Han var til fullkommenhet et eksempel på Guds rettferdighet og kjærlighet. Ved sine undergjerninger åpenbarte han Guds kraft og var i seg selv et vitne om at han var Guds lovede Messias. Han led og døde frivillig på korset for våre synder og i vårt sted. Han ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen for å tjene i den himmelske helligdommen til beste for oss. Han vil komme igjen i herlighet for endelig å utfri sitt folk og gjennopprette alle ting.

Bibelhenvisning: Joh. 1,1-3,14, Kol. 1,16-19, Joh. 10,30, 2 Kor. 5,17-19, Joh. 5,22, Luk. 1,35, Fil. 2,5-11, Heb. 2, 9-17, 1 Kor. 15,3-4, Joh. 14,9, Rom. 6,23, Heb. 8,1, Joh. 14,1-3, Heb. 2,18

5 – Gud, Den hellige Ånd

Gud, Den evige Ånd, var virksom sammen med Faderen og Sønnen i skapelsen, inkarnasjonen og gjenløsningen. Den hellige Ånd inspirerte Bibelens skribenter. Ånden fylte Kristi liv med kraft. Han kaller på og overbeviser mennesker, og de som hører etter og tar imot, fornyer og forvandler han etter Guds bilde. Han er sent av Faderen og Sønnen for alltid å være hos Guds barn, og han gir dem åndelige gaver. Han gir dem kraft til å vitne om Kristus, og leder dem til hele sannheten, slik den er åenbart i Bibelen.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 1,1-2, Luk. 4,18-19, Apg. 1,8, Joh. 14,16-18, Joh. 14,26, Joh. 15,26-27, Joh. 16,7-13, Luk. 1,35, Apg. 10,38, 2 Pet. 1,21, 2 Kor. 3,18, Ef. 4,11-12

6 – Skapelsen

Gud er skaperen av alle ting og i Bibelen har han åpenbart den autentiske beretningen om sin skapergjerning. På seks dager skapte Herren «himmelen og jorden» og alt levende på jorden, og han hvilte på den sjuende dagen av den første uken. Slik innstiftet Gud sabbaten som et vedvarende minne om sitt fullbrakte skaperverk. Den første mannen og den første kvinnen ble skapt i Guds bilde som kronen på skaperverket, og fikk herredømmet over verden og betrodd ansvaret for den. Da skapelsen var ferdig, var alt «overmåte godt,» en lovprisning til Guds ære.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 1, 1 Mos. 2, 2 Mos. 20,11, Salm. 19,2-7, Salm. 33,6,9, Salm. 104, Heb. 11,3

7 – Menneskets natur

Mennesket ble skapt i Guds bilde som mann og kvinne med personlige særpreg, makt og frihet til å tenke og handle. Selv om de ble skapt som frie vesener med legeme, sjel og ånd som en udelelig enhet, er de avhengig av Gud med hensyn til alt annet. Da våre første foreldre var ulydige mot Gud nektet de å erkjenne sin avhengighet av ham, og falt fra deres høye stilling under Gud. Gudsbildet i dem ble skjemmet og de ble underlagt døden. Deres etterkommere er delaktige i denne falne naturen og følgene av den. De fødes med svakheter og tendenser til det onde. Men Gud har i Kristus forliket verden med seg selv, og ved sin Ånd gjennoppretter han sitt bilde i angrende mennesker. De er skapt til Guds ære og til å elske ham og hverandre og til å ha omsorg for sine omgivelser.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 1,26-28, 1 Mos. 2,7, Apg. 17,24-28, 1 Mos 3, Salm. 51,7, Rom. 5,12, 1 Mos. 2,15, Salm. 8,4-9, 2 Kor. 5,19-20, Salm. 51,12, 1 Joh. 4,7-8,11,20

8 – Den store strid

Hele menneskeheten er nå involvert i en veldig strid mellom Kristus og Satan, en strid som dreier seg om Guds karakter, hans lov og hans herredømme over universet. Denne striden begynte i himmelen da et skapt vesen, utrustet med frihet til å velge, i selvopphøyelse ble til Satan, Guds motstander, og fikk en del av englene til å gjøre opprør. Han førte opprørets ånd inn i denne verden da han fikk Adam og Eva til å synde. Menneskets synd førte til at Guds bilde i dem ble forvrengt, at det kom uorden inn i den skapte verden, og at den til slutt ble ødelagt av en verdensomfattende syndflod. Alle skapninger er vitner til at denne verden ble en skueplass for denne veldige striden som berører hele universet. Gud, som er kjærlighet, vil til slutt bli opphøyet, forsvart og rettferdiggjort. For å hjelpe sitt folk i denne kampen sender Kristus Den hellige Ånd og de lojale englene for å veilede, beskytte og styrke sitt folk på frelsens vei.

Bibelhenvisning: Åp. 12,7-9, Jes. 14,12-14, Esek. 28,13-17, 1 Mos. 3, 1 Mos. 6-8, Rom. 8,20-21, Rom. 1,19-32, Rom. 5,12-21, 2 Pet. 3,6, 1 Kor. 4,9, Heb. 1,14

9 – Kristi liv, død og oppstandelse

I Kristus, som var fullkomment lydig mot Guds vilje, har Gud tilveiebragt det eneste middel som kan sone menneskenes synder. De som er tro tar imot denne soningen og får evig liv. På denne måten vil alle skapninger bedre kunne forstå Skaperens hellige og uendelige kjærlighet. Denne fullkomne soningen opphøyer Guds lovs rettferdighet og hans nådefulle karakter fordi den både fordømmer synden og skaper en utvei for å få tilgivelse. Kristi død er stedfortredende og sonende, den skaper forlik og forvandler. Kristi oppstandelse forkynner Guds seier over det ondes makt, og for dem som tar imot Kristi soning er den garantien for deres endelige seier over synd og død. Den erklærer at Jesus Kristus er den Herre for hvem hvert kne skal bøye seg i himmelen og på jorden.

Bibelhenvisning: Joh. 3,16, Jes. 53,3-6,11, 1 Pet. 2,21-22, 1 Kor. 15,3-4,21-22, 2 Kor. 5,14-15, Rom. 3,23-26, Rom. 8,3-4, 1 Joh. 2,2, 1 Joh. 4,10, Kol. 2,25, 2 Kor. 5,19-21, Rom. 1,4, Rom. 4,25, Fil. 2,6-11

10 – Frelsens erfaring

I uendelig kjærlighet og barmhjertighet gjorde Gud Kristus, som ikke kjente til synd, til synd for oss, for at vi kunne bli gjort rettferdige i ham. Ledet av Den hellige Ånd innser vi vårt behov, erkjenner vår syndighet, angrer våre overtredelser og viser tro på Jesus som Herre og Kristus, som stedfortreder og eksempel. Den troen som gjør at vi blir frelst kommer gjennom ordets guddommelige kraft og er en nådegave fra Gud. Gjennom Kristus blir vi rettferdiggjort, antatt som Guds sønner og døtre og utridd fra syndens herredømme. Gjennom Åndenblir vi født på nytt og helliggjort. Ånden fornyer vårt sinn, skriver Guds kjærlighets lov i våre hjerter og skjenker oss kraft til å leve et hellig liv. Når vi blir i ham får vi del i guddommelig natur og har forsikringen om frelse både nå og i dommen.

Bibelhenvisning: Gal. 4,4-7, Tit. 3,3-7, Gal. 3,13-14, Rom. 10,17, Ef. 2,4-10, Kol. 1,12-14, Rom. 8,14-17, Gal. 3,36, Joh. 3,3-8, 1 Pet. 1,22-23, Rom. 12,2, Heb. 8,10, Esek. 36,26-27, 1 Pet. 1,3-4, Rom. 5,7-10, 2 Kor. 5,17-21, Joh. 3,16, Gal. 1,4, Joh. 16,8, 1 Pet. 2,21-22, Luk. 17,5, Mark. 9,23-24, Rom. 3,21-26, Rom. 8,1-4

11 – Menigheten

Menigheten er det samfunn av troende som bekjenner Jesus Kristus som Herre og Frelser. På samme måte som Guds folk på Det gamle Testamentets tid er vi kalt ut fra verden, og vi slutter oss sammen for å tilbe, for å glede oss over fellesskapet, for å få veiledning fra Bibelen, for å feire Herrens nattverd, for å kunne tjene hele menneskeheten og for å kunne forkynne evangeliet over hele verden. Menigheten har sin autoritet fra Kristus – Ordet som ble menneske – og fra Bibelen. Menigheten er Guds familie. Den er antatt hos ham som Guds barn. Dens medlemmer lever i den nye pakt. Menigheten er Kristi legeme, et samfunn av troende der Kristus selv er hodet. Menigheten er den bruden som Kristus døde for, for å kunne hellige og rense den. Når han kommer tilbake som seiereherre vil han ta en herliggjort meneighet til seg, de trofaste fra alle tider som han har kjøpt med sitt blod, uten flekk eller lyte, men hellige og feilfrie.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 12,1-3, Ef. 2,19-22, Ef. 4,11-15, Matt. 28,19-20, Ef. 5,25-27, Apg. 7,38, Ef. 3,8-11, Matt. 16,13-20, Matt. 18,18, Ef. 1,22-23

12 – Menigheten og dens misjon

Den universelle menighet består av alle som i sannhet tror på Kristus. I de siste dager, en tid med stort frafall, vil en rest holde fast ved Guds bud og Jesu tro. Denne resten forkynner at timen for Guds dom er kommet, at det er frelse gjennom Kristus, og at hans gjenkomst er nær. Denne forkynnelsen symboliseres ved de tre englene i Åpenbaringen 14. Den skjer samtidig med domshandlingen i himmelen og resulterer i anger, omvendelse og reformasjon blant menneskene på jorden. Hver enkelt troende er kalt til å ta personlig del i denne verdensomspennende vitnetjenesten.

Bibelhenvisning: Åp. 12,17, Åp. 14,6-12, Åp. 18,1-4, 2 Pet. 3,10-14, 2 Kor. 5,10, Jud. 3,14, 1 Pet. 1,16-19, Åp. 21,1-14

13 – Enhet i Kristi legeme

Menigheten er ett legeme med mange lemmer, kalt fra alle folkeslag, stammer, språk og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdannelse og nasjonalitet eller forskjell på høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke skape splittelse blant oss. Vi er alle like i Kristus, som har bundet oss sammen med én Ånd i et fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal alle tjene og la oss tjene uten fordommer eller forbehold. Gjennom åpenbaringen av Kristus i Bibelen har vi den samme tro og det samme håp til felles, og vi avlegger det samme vitnesbyrd for alle. Dette fellesskapet har sin opprinnelse i den treenige Gud som har antatt oss som sine barn.

Bibelhenvisning: Rom. 12,4-5, Gal. 3,27-29, Kol. 3,11-14, Ef. 4,1-6, Joh. 17,20-23, 1 Kor. 12,12-14, Matt. 28,19-20, Salm. 133,1, 2 Kor. 5,16-17, Apg. 17,26-27, Ef. 4,14-16

14 – Dåpen

Ved dåpen bekjenner vi vår tro på Jesu Kristi død og oppstandelse og vitner om at vi er døde fra synden og har til hensikt å vandre i et helt nytt liv. Dermed anerkjenner vi Kristus som Herre og Frelser, blir hans barn og tas opp som medlemmer av hans menighet. Dåpen er et symbol på vår forening med Kristus, syndenes forlatelse og at vi tar imot Den hellige Ånd. Dåpen skjer ved neddykking i vann og er betinget av bekjennelse av tro på Kristus og vitnesbyrd om anger over synd. Dåpen utføres etter at man er blitt undervist i Bibelen og har tatt imot dens lære.

Bibelhenvisning: Rom. 6,3-4, Kol. 2,12, Mark. 16,15-16, Apg. 16,30-34, Apg. 2,38, Matt. 28,19-20, Apg. 22,16

15 – Herrens nattverd

I Herrens nattverd får vi del i symbolene på Jesu legeme og blod, og gir dermed uttrykk for troen på ham, vår Herre og Frelser. I nattverdens erfaring er Kristus til stede for å møte og styrke sin menighet. Når vi deltar i nattverden forkynner vi med glede Herrens død inntil han kommer. Vi må forberede oss til nattverd gjennom selvransakelse, anger og bekjennelse. Jesus Kristus innstiftet fottvaskingen som et uttrykk for fornyet renselse, for å symbolisere villighet til å tjene hverandre i ydmykhet, som Kristus viste, og for å forene våre hjerter i kjærlighet. Nattverdsgudstjenesten er åpen for alle troende kristne.

Bibelhenvisning: 1 Kor. 10,16-17, 1 Kor. 11,23-26, Joh. 13,2-17, Matt. 26,17-30, Åp. 3,20, Joh. 6,48-63

16 – Åndelige gaver og tjenester

I enhver tidsalder gir Gud åndelige gaver til medlemmene av sin menighet. Disse gavene skal de enkelte medlemmene benytte seg av i kjærlighetens tjeneste til menighetens og menneskehetens felles beste. Det er Den hellige Ånd som deler ut disse gavene, og de representerer alle de evner og tjenester som menigheten trenger for å kunne utføre de oppgaver Gud har betrodd den. Ifølge Bibelen omfatter disse gavene tro, nådegaver til å helbrede, profetere, forkynne, undervise, styre, evne til å bringe forlik og forsoning, vise barmhjertighet, selvoppofrende tjeneste og nestekjærlighet til hjelp og oppmuntring for mennesker. Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til å gjøre tjeneste i menigheten som hyrder, evangelister, apostler og lærere. Disse nådegavene trengs spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å bygge opp menigheten til åndelig modenhet og fremelske enhet i tro og kunnskap om Gud. Når medlemmene trofast bruker disse åndelige gavene er menigheten beskyttet mot den nedbrytende innflytelsen av vranglære. Menighetsveksten er fra da fra Gud, og bygges i tro og kjærlighet.

Bibelhenvisning: 1 Kor. 12,7-11, 1 Pet. 4,10-11, Rom. 14,4-8, 1 Kor. 12,27,30, Ef. 4,8,11-16, Apg. 6,1-7, 1 Tim. 2,1,3

17 – Profetiens gave

Den hellige Ånd har gitt menigheten den profetiske gave. Denne gaven er også et kjennetegn på menigheten i de siste dager, og er kommet til uttrykk gjennom Ellen G. Whites tjeneste. Da hun er Herrens budbringer er hennes skrifter en varig og pålitelig sannhetskilde til trøst, veiledning, undervisning og irettesettelse. De bekrefeter helt klart at all undervisning og erfaring skal prøves med Bibelen.

Bibelhenvisning: Joel. 2,28-29, 1 Kor. 14,1, Åp. 12,17, Åp. 19,10, Apg. 2,14-21, Heb. 1,1-3

18 – Guds lov

De store prinsippene i Guds lov er uttrykt i de ti bud og virkeliggjort i Kristi liv. De uttrykker Guds kjærlighet, vilje og hensikt angående menneskenes adferd og inbyrdes forhold, og er bindende for alle mennesker til alle tider. De ti bud er grunnlaget for Guds pakt med sitt folk og målestokken i Guds dom. Ved Den hellige Ånds påvirkning påpeker budene synd og får oss til å føle vårt behov for en frelser. Frelsen gis helt av nåde og ikke på grunn av gjerninger, men dens frukt viser seg i lydighet mot budene. Denne lydigheten utvikler den kristne karakteren og resulterer i fred og glede. Lydigheten er et bevis på vår kjærlighet til Herren og vår omsorg for våre medmennesker. Troens lydighet beviser at Kristus har makt til å forvandle menneskers liv, og styrker på den måten det kristne vitnesbyrdet.

Bibelhenvisning: 2 Mos. 20,2-17, Matt. 5,17-19, 1 Joh. 5,3, Salm. 40,8-9, Matt. 22,36-40, 5 Mos. 28,1-14, Heb. 8,8-10, Joh. 16,7-10, Ef. 2,8-10, Rom. 8,3-4, Salm. 19,8-15

19 – Sabbaten

Etter de seks skapelsesdagene hvilte Skaperen på den sjuende dagen og innstiftet sabbaten for alle mennesker som et minne om skapelsen. Det fjerde Budet i Guds uforanderlige lov krever helligholdelse av den sjuende dagen, sabbaten, som en dag til hvile, tilbedelse og tjeneste i overensstemmelse med Kristi lære og det eksempel, Jesus, sabbatens Herre, ga oss. Sabbaten er en dag som vi skal tilbringe i lykkelig samfunn med Gud og hverandre. Den er et symbol på vår gjenløsning i Kristus, et tegn på vår helliggjørelse, en bekjennelse av vår lojalitet og en forsmak på vår evige fremtid i Guds rike. Sabbaten er Guds vedvarende tegn på hans evige pakt mellom ham og hans folk. Når vi med glede overholder disse hellige timene fra solnedgang til solnedgang minnes vi Guds gjerninger i skapelsen og forløsningen.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 2,1-3, 2 Mos. 20,8-11, Hes. 20,12,19-20, Mark. 2, 27-28, Luk. 4,16, Jes. 56,5-7, Jes. 58,13-14, Matt. 12, 1-12, 2 Mos. 31,13-17, 5 Mos. 5,12-15, Heb. 4,1-11, 3 Mos. 23,32, Mark. 1,32

20 – Kristen forvaltning

Vi er Guds husholdere som har fått betrodd tid, anledninger, evner, midler og velsignelser fra jorden og dens rikdom. Vi er ansvarlige over for ham med hensyn til den rette bruk av alt dette. Vi anerkjenner Guds eiendomsrett ved trofast tjeneste for ham og våre medmennesker, og ved å gi tiende og offergaver tilbake til ham til forkynnelse av evangeliet og til menighetens vedlikehold og vekst. Kristen forvaltning er et privilegium, som Gud har gitt for å oppdra oss i kjærlighet til å seire over selvopptatthet begjær. Forvalteren gleder seg over de velsignelsene som andre får som en følge av hans trofasthet.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 2,15, Mal. 3,10, 1 Kor. 9,13-14, 2 Kor. 8,11-12, 1 Mos. 1,26-28, 1 Krøn. 29,14, Haggai. 1,3-11, Matt. 23,23, Rom. 15,26-27

21 – Den kristnes liv og vandel

Vi er kalt til å være et gudfryktig folk som tenker, føler og handler i harmoni med himmelens prinsipper. For at Ånden kan gjenskape vår Herres bilde i oss, skal vi bare være oppatt med de tingene som kan fremelske renhet, sunnhet og glede, slik at vi kommer til å ligne Jesus. Dette btyr at vår rekreasjon og vår underholdning bør møte de høyeste normer for kristen etikk. Samtidig som vi erkjenner kulturelle forskjeller bør vi kle oss på en enkel, anstendig og smakfull måte, som det sømmer seg for dem hviss sanne skjønnhet ikke består av utvendige smykker. Det betyr også at vi på en forstandig måte skal ha omsorg for vårt legeme fordi det er et tempel for Den hellige Ånd. Foruten å sørge for passende mosjon og hvile bør vi velge den sunneste mulige kost og avstå fra uren føde, slik Bibelen underviser oss. Da alkoholdholdige drikker, tobakk og uansvarlig bruk av medikamenter og narkotika er skadelige for vårt legeme, bør vi avholde oss fra disse tingene. I stedet bør vi være opptatt av alt som bringer våre tanker og vårt legeme inn under lydighet mot Kristus, som ønsker at vi skal være friske og glade og ha det godt.

Bibelhenvisning: Rom. 12,1-2, 1 Joh. 2,6, Ef. 5,1-4,8-11, 2 Kor. 6,14-16, 1 Kor. 6,19-20, 1 Kor. 10,31, 1 Pet. 3,3-4, 3 Joh. 2, Fil. 4,8, 2 Kor. 10,5, 3 Mos. 11,1-47

22- Ekteskapet og familien

Ekteskapet ble innstiftet av Gud i Eden og bekreftet av Jesus som en livslang forbindelse mellom en mann og en kvinne i et kjærlighetens fellesskap. For den kristne er ekteskapsløftet gitt både til Gud og ektefellen, og ekteskap bør kun inngås mellom personer av samme tro. Gjensidig kjærlighet, ære, respekt og ansvarsfølelse danner grunnlaget for dette fellesskapet som bør gjenspeile kjærligheten, helligheten, sammholdet og varigheten i forholdet mellom Kristus og hans menighet. Når det gjelder skilsmisse lærte Jesus at den som skiller seg fra sin ektefelle av andre grunner utukt, og gifter seg på nytt, driver hor. Selvom forholdene i enkelte familier kanskje ikke er ideelle kan ektefeller som er lojale mot hverandre oppnå kjærlighetens enhet gjennom Åndens ledelse og menighetens støtte. Gud velsigner familien og han vil at familiemedlemmene skal hjelpe hverandre på veien til fullkommen modenhet. Foreldrene skal oppdra sine barn til å elske og adlyde Herren. Gjennom sine ord og sitt eksempel skal de undervise dem om at Kristus er kjærlig, men at han forlanger disiplin, og at han med kjærlig omsorg ønsker at de skal være medlemmer av hans familie, menigheten. Et stadig sterkere samhold i familien er ett av kjennetegnene på Guds menighet i de siste dager.

Bibelhenvisning: 1 Mos. 2,18-25, Matt. 19,3-9, 1 Kor. 7,10-11, Ef. 6,1-4, Joh. 2,1-11, 2 Kor. 6,14, Ef. 5,21-33, Matt. 5,31-32, Mark. 10,11-12, Luk. 16,18, 2 Mos. 20,12, 5 Mos. 6,5-9, Ordsp. 22,6, Mal. 4,5-6

23 – Kristi tjeneste i den himmelske helligdom

Det er en helligdom i himmmelen, det sanne tabernakel som Herren har reist og ikke et menneske. I denne helligdommen gjør Kristus tjeneste for oss og gjør forløsningen, som han vant én gang for alle ved sitt sonoffer på korset, tilgjengelig for de troende. Kristus ble innviet som vår store yppersteprest og begynte sin tjeneste som formidler ved sin himmelfart. I 1844, ved avslutningen av den profetiske perioden på 2300 aftener og morgener, begynte Kristus den andre og siste fasen av forsoningstjenesten. Det er en undersøkende domshandling, som er en del av den endelige fjerningen av all synd, slik det ble symbolisert ved renselsen av den gamle hebraiske helligdommen på den store forsoningsdagen. I denne forbilledlige tjenesten ble helligdommen renset ved offerdyrenes blod, med de himmelske tingene renses ved det fullkomne offer, Jesu blod. Den undersøkende domshandlingen åpenbarer for de himmelske vesenene hvem av de døde som sovnet inn i troen på Kristus og som derfor skal få del i den første oppstandelsen. Den åpenbarer også hvem av de levende som holder fast ved Guds bud og Jesu tro, og som er rede til å bli med til himmelen. Denne domshandlingen stadfester at Gud er rettferdig når han frelser dem som tror på Jesus. Domshandlingen erklærer at de som er forblitt trofaste mot Gud skal motta riket. Avslutningen av denne Kristi tjeneste vil markere avslutningen av nådetiden, rett før Jesu annet komme.

Bibelhenvisning: Heb. 8,1-2, Heb. 4,14-16, Heb. 10,19-22, Heb. 2,17, Dan. 7,9-14, Dan. 8,14, Åp. 14,7, Heb. 9,11-28, Dan. 9,24-27, 4 Mos. 14,34, Esek. 4,6, 3 Mos. 16, Åp. 20,12, Åp. 14,12, Åp 22,12

24 – Jesu gjennkomst

Jesu gjenkomst er menighetens salige håp, evangeliets høydepunkt. Frelserens komme blir bokstavelig, personlig, synlig og verdensomfattende. Når han kommer igjen vil de rettferdige døde reises opp og sammen med de rettferdige levende bli herliggjort og tatt til himmelen. De urettferdige levende vil dø. Profetiene om endetiden, som nesten er helt oppfylt, viser at Jesus gjenkomst er nær. Det nøyaktige tidspunktet for denne begivenheten er ikke blitt åpenbart, og derfor formanes vi til å være rede til enhver tid.

Bibelhenvisning: Joh. 14,1-3, Apg. 1,9-11, Åp. 1,7, 1 Tess. 5,1-5, Matt. 24, Mark. 13, Luk. 21, Tit. 2,13, Heb. 9,28, 1 Tess. 4,13-18, 1 Kor. 15,51-54, 2 Tess. 1,7-10, 2 Tess. 2,8, Åp. 14,14-20, Åp. 19,11-21, 2 Tim. 3,1-5

25 – Døden og oppstandelsen

Syndens lønn er døden, med Gud, som alene er udødelig, vil gi evig liv til sine gjenløste. Fram til den dagen er døden en tilstand i bevistløshet for alle de hensovede. Når Kristus kommer til syne vil de oppstandne rettferdige og de levende rettferdige bli herligjort og rykket bort for å møte deres Herre. Den andre oppstandelse, de urettferdiges oppstandelse, skjer tusen år senere.

Bibelhenvisning: Rom. 6,23, Salm. 146,3-4, Joh. 11,11-14, 1 Kor. 15,51-54, 1 Tess. 4,13-18, Joh. 5,25,28-29, 1 Tim. 6,15-16, Fork. 9,5-6, Kol. 3,4, Åp. 20,1-10

26 – De tusen år og syndens utslettelse

Mellom den første og den andre oppstandelsen er Kristus og de hellige sammen i himmeln i tusen år. I denne tiden vil de ugudelige døde bli dømt. Jorden er øde og tom. Det er ingen levende mennesker der, bare Satan og hans engler. Ved avslutningen av de tusen år vil Kristus, sammen med de hellige og den hellige by, stige ned fra himmelen til jorden. Da vil de urettferdige døde reises opp, og sammen med Satan og hans engler vil de omringe byen. Men ild fra Gud vil fortære dem og rense jorden. På denne måten vil universet bli befridd fra synd for all tid.

Bibelhenvisning: Åp. 20, 1 Kor. 6,2-3, Jer. 4,23-26, Åp. 21,1-5, Mal. 4,1, Esek. 28,18-19

27 – Den nye jord

På den nye jord, hvor rettferdighet bor, vil Gud skape et hjem for de gjenløste i fullkomne omgivelser, der de skal ha evig liv, kjærlighet og lykke i hans nærhet, og hvor de stadig skal motta hans undervisning. Gud vil selv bo hos sitt folk, og lidelse og død er forsvunnet. Den store strid er til ende, og synden eksisterer ikke mer. Alt, fra det levende til det livløse, erklærer at Gud er kjærlighet, og han skal herske for evig. Amen.

Bibelhenvisning: 2 Pet. 3,13, Jes. 35, Jes. 65,17-25, Åp. 21,1-5, Åp. 21,7, Åp. 22,1-5, Matt. 5,5, Åp. 11,15