Se for deg en lys norsk pike som synger om hva Jesus har gjort for henne. Se også en gruppe fargerike kvinner, som synger på karenspråket om det samme. Kjenn lukten av spennende krydder fra andre land – filippinske vårruller – som serveres side om side med norske komper!
Den internasjonale dagen i Arendal Adventistmenighet er ved å bli en tradisjon, noe som har utviklet seg idet vi opplever flere og flere som kommer til vår menighet fra alle verdens deler.
Sabbaten 18 februar møttes både norske, filippinske, burmesiske og mange andre i FMU huset ved Fjære Kirke. Med bibelstudium fra kl. 10.30 for både store og små, begynte dagen – en time med diskusjon, og dypere forståelse av Guds ord. Den ukentlige bibeltimen som Adventister kjenner så godt, og er så glad i, ble enda mer betydningsfull den sabbaten, idet alle ble delt opp i grupper for samtale. Mens de voksne studerte, hadde barna det gøy, med sang og historier. Det ble en stor produksjon av papirbåter og kanskje alle husker enda litt bedre, hvordan det var da Jesus stilte stormen!
Gjennom prekenen ble det fortsatt feiring av Guds kjærlighet til alle, samme hva slags farge eller språk vi måtte ha. Misjonærene har i alle år reist ut fra vesten til andre verdensdeler for å forkynne Guds ord. Nå som stadig færre har tro på Gud i vår verdendel, opplever vi ofte at troende fra «mørkeste» Afrika kommer til den rike vesten med en tro som inspirerer på nytt.
Med «revers evangelisme» fortsatt i våre tanker, gikk alle til et middagsbord, nærmest dynget ned av spennende retter fra mange verdensdeler! Maten var aldeles nydelig – fra store, grå komper (som smakte så godt at man gjerne kunne bare spist komper og ikke noe annet!) – til overdådig svensk sandwichkake og karenske risretter. Sprø vårruller og solide, gode nøttesteker og mye, mye annet!
Men bedre enn maten var det gode fellesskapet. Det var godt å kjenne idet man pratet sammen, at språk, farge og smakspreferanser har ingenting å si. I Jesus er vi alle ett.
I flere år har medlemmer i Arendal Adventistmenighet gitt støtte til et nytt kirkebygg i Filippinene. Da middagen var over og alle hadde lovet seg selv en slankedag til uka, fikk vi rapport om hva som enda trengs for den nye kirken – søsterkirken vår! Veggene er på plass, og alt fungerer, men vinduer mangler, og mye innvendig må ennå gjøres.
Selv om man kunne ønske mye annerledes og bedre her i Norge, må man innse nøden i andre deler av verden og dele det vi kan så andre kan høre om Jesus.
Med magen mett av mat, og hodene full av tanker og planer, klemte vi hverandre adjø for denne gangen. Vi møtes nok neste sabbat – men vi må kansje vente et helt år til neste internasjonale sabbat.