Resymé fra gudstjenesten i Adventkirken i Arendal sabbaten 28. april 2007.
Det er to huller i historien: Jesus kom inn i historien som Gud med oss. Han ble tatt ut av vår verden for at vi skal være hos Gud. Inkarnasjonen og oppstandelsen er rammen om tilgivelsen, hjertet i kristentroen. Jesus er tilgivelsens første person, jeg er den andre.
Tilgivelsen sprenger alle grenser, ja, den er så uendelig at ingen polyhistor i historien har vært i stand til å skrive mer enn et kort forord til alt det som skal være evighetens studium.
Tilgivelsens psykologi: Hvor mye? Vi kan nok gjøre noe med vår ytre atferd, men mindre med de indre lyster og spøkelsene i underbevisstheten. Tilgivelsen tar seg av alt. «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt,» sier Jesus til en lam mann (Matt 9,2). Den ytre diagnosen var åpenbar, men Jesus lyttet til mannens indre diagnose, hans opplevelse av å være like vanfør i sjelen som i kroppen: Motløsheten, selvbebreidelsen, skyldfølelsen, fortvilelsen, hatet mot Gud og mennesker, angsten. Jesus ser hele bildet. Han har makt til å tilgi alt.
Da tilhørerne så mannen gå hjem fri og frisk, undret alle seg og sa: «I dag har vi sett det utrolige!» Tilgivelsen er et psykologisk under.
Tilgivelsens historie: Hvor lenge? I en av Jesu lignelser hører vi om en mann med en gjeld på ti tusen talenter, og han har ingen formue (Matt 18,24). Han er uendelig skyldig, og med en alminnelig lønn vil det ta minst 6000 år å betale gjelden. Det er så å si en verdenshistorisk sum av skyld. Men Jesus ble bestemt til å være Guds lam før verden ble skapt (1 Pet 1,20). Så lang er tilgivelsens historie.
Tilgivelsens demografi: Hvor mange? Ja, hvor mange trenger tilgivelsen? Rabbinsk tradisjon sier at det alltid er minst 36 mennesker som lever rett, og sikrer at verden ikke går under. Trolig er det ikke engang så mange: Alle er under syndens makt, sier apostelen. «Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3,10). Tilgivelsens gave er altså for alle mennesker.
Tilgivelsens geografi: Hvor? Mens de store sjøfarerne, som Columbus og Cook, utforsket de hvite feltene på kartet, var Jesus ikke mer enn en middelhavsfarer. Frelsens geografi var viktigst for ham, ikke handelsrutene til India. I en av Davids salmer er det et fantastisk bilde: «Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss» (Sal 103,12). Når kommer vi til øst hvis vi reiser fra vest? Det er en uendelig avstand i tilgivelsens geografi.
Tilgivelsens økonomi: Hvor kostbart? Hvor mye er et menneske verd? Jesus gav sitt liv som «løsepenge for mange» (Matt 20,28). Vi er kjøpt, og prisen er betalt, sier apostelen (1 Kor 6,20). Ikke med sølv eller gull, men med Jesu Kristi blod. Frelsen koster alt for ham, og ingenting for oss. En slik transaksjon går over vår forstand, vi må tro at det er slik.
Tilgivelsens matematikk: Hvor ofte? Peter var opptatt av spørsmålet: «Herre, hvor mange ganger skal min bror forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» Er det ikke et stort tall? «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» (Matt 18,22). I praksis er det en eksponentiell sum i sjelen. Vi kan aldri tilgi en gang for mye.
Tilgivelsens jus: Hvor rettferdig? «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred» (Jes 53,5). Er det rettferdig at en annen tar vår straff, at en uskyldig dør for en skyldig? At Jesus blir dømt og jeg blir frikjent? Det er en underlig jus. Det er Guds rettferdighet, og han erklærer oss rettferdig når vi tror på Jesus. Ved tro er vi det vi ikke er. «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Kor 5,21).
Tilgivelsens anatomi: Hvordan? Tilgivelsen er også en livsstil, for vi bærer alle skyld for alle. Vi hører sammen: «Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus» (Ef 4,32). Ja, vi er Kristi legeme, sier apostelen. Det er et slags systemisk samspill mellom oss, som i en organisme. Ingen er absolutt uavhengig. På en mystisk måte er vi alle i Kristus, hans liv er vårt liv.
Tilgivelsens teologi: Hva? Gud er «trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene» (1 Joh 1,9). Det greske ordet betyr å sende bort, å løse. Det andre alminnelige ordet, som Paulus bruker, innebærer å handle nådig med (Kol 2,13). Å tilgi er å si adjø til synden, i mer enn en forstand. Gud tar imot vår synd for å sende den bort, for alltid. Han elsker oss ikke som gamle damer elsker husløse katter; hans kjærlighet er en medfølelse som vil noe med oss. Han vil gjenskape sitt bilde i oss. Det er tilgivelsens teologi – og teleologi.
Tilgivelsens person: Hvem? «Hvem leter dere etter?» spurte Jesus da vaktstyrken kom til Getsemane. «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er meg,» sa han. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» (Joh 18,8). Han er stedfortrederen – for David, ekteskapsbryteren, Saulus, forfølgeren, Peter, fornekteren, for synderen i paradis og synderen ved verdens ende. For røveren på korset og røveren som ikke ble korsfestet. Jesus døde i Barabbas’ sted. Hele hans besøk i tiden er i tilgivelsens tegn.
Derfor kan vi si at det er to huller i historien – inkarnasjonen og oppstandelsen. Han kom inn i vår verden som Gud med oss. Han ble tatt ut av vår verden for at vi skal være hos Gud.
Jesus er tilgivelsens første person, jeg er den andre.
Hilsen Ove S. Berntsen.