Lev langsomheten der du møter deg selv i bønn

Resymé fra gudstjenesten i Adventkirken i Arendal sabbaten 17. februar 2007.

Skyer og sol «Jeg vil så gjerne vite, begripe og forstå
Vil holde ting i hånden, vil ta og føle på
Å håpe er å leve i det man ikke vet
å hvile i en tro på en gjestmild evighet.»

«Herren råder over tiden
Over tid og evighet
Og han ber deg ta vare på din tid
Og tjene Gud med ditt liv.»

Jesus var avhengig av et nært forhold til sin Far. I denne nærheten vandret han. Jesus inviterte Maria til å stoppe opp, sette seg stille ned for å lytte til livets ord. Nikodemus tok i mot den samme utfordringen fra Jesus. En invitasjon om å gå sammen hjem, i et et tett fellesskap, omvendt, nyfødt, inn i evigheten med Gud.

I all vår hast finner vi kanskje ikke tid til denne stunden, dette rommet for eksistensiell undring, tiden for bønn. Eller kanskje våger vi ikke. Våge å stoppe opp, vente, lytte til hva Jesus har å si.

Jesus kommer oss løpende i møte. Han har valgt oss. Han forteller oss, «du er mer enn du er blitt til nå». Med en invitasjon om en vandring sammen, på veien hjem. Evigheten venter. Reisen med Gud starter i dag. Og varer inn i evigheten. Hvis du og jeg våger å stoppe opp og finne rommet som er der i langsomheten.

«Det fins et sted som alle eier
Og det ligger bare der
Det kan hende at Guds veier
Og dine egne møtes her.
Det fins et friminutt i tiden,
Ingen vet hvor du har ditt
>Skal du holde ut i striden,
bør du følge stien hit.»

Hilsen Sanggruppen «Levende liv». (Foto: Evelina Fors.)